Denne plassen lå samme sted som dagens Place de l'Hôtel de Ville, et navn den fikk i 1830.
Hovedkvarteret til byadministrasjonen i Paris flyttet hit i 1357, og er blitt her siden det.
På 1100-tallet hadde Ludvig den hellige overlatt ansvaret for å styre byen til hansaen,
eller sjøhandelsmennenes laug, som kontrollerte skipsfarten langs Seinen. Fra da av hadde Paris
egne valgte representanter: fire échevins, ledet av en prévôt (oldermann) som dermed
ble Paris' borgermester. I 1357 flyttet oldermann Étienne Marcel kommunestyrets sete til
Maison aux Piliers, der dagens rådhus ligger. Hver gang kongene var i Paris, pleide
folkemasser å samle seg rundt varmen fra de enorme Saint-Jean-bålene på Place de Grève.
Men plassen var også rettersted fra 1100-tallet til 1830: Forbrytere fra borgerskapet og
folket ble hengt, adelsmenn ble halshugd, kjettere og hekser ble brent levende, mens
majestetsfornærmelser ble belønnet med tortur. I 1610 ble Ravaillac slitt i filler av fire
hester, etter at han først var blitt skåldet og mishandlet. På 1800-tallet pleide arbeidsløse
å samle seg på Place de Grève. Dette har gitt opphav til det franske ordet for å streike:
"étre en grève".
Hôtel de Ville.
Paris' rådhus ble bygd over Maison aux Piliers mellom 1553 og begynnelsen av 1600-tallet,
etter tegninger av den italienske arkitekten Domenico Bernabei. Han ble kalt Boccador
("Gullmunn") på grunn av sin lyse bart. Bygningen ble flere ganger forandret, og senere
utvidet, men brant den 24. mai 1871, under Pariskommunen.
Etter en landsomfattende pengeinnsamling gjenreiste Mallu og Deperthes rådhuset mellom
1874 og 1882. De fire fasadene har en helt utrolig mengde nisjer, som inneholder 108 statuer
av store personligheter fra Paris. På entablementet står det 30 statuer som representerer
Frankrikes provinsbyer, mens en allegorisk kvinnestatue på
klokketårnets gavl representerer byen Paris. Interiøret er overdådig, i stilen fra den
tredje republikk. Det var også her Ludvig XVI mottok trikoloren fra borgermester Jean Sylvias
Brouilly i 1789. Her ble dessuten Robespierre arrestert og ført til giljotinen 28. juli 1794,
en dato som markerer slutten på terrorveldet.
