Pariskommunen:


Den revolusjonære regjering i Paris mars-april 1871, like etter Den fransk-tyske krig. Under den tyske beleiringen hadde byen fått utstrakt selvstyre. Den tyske seiersparaden 1. mars førte til at de brede lag av byens befolkning kom med bitre anklager om landsforræderi mot nasjonalforsamlingen, regjeringen Thiers og de rike borgerne som hadde flyktet fra byen i krigens sluttfase. 18. mars kom det til kamper mellom nasjonalgarden og regjeringstropper. Kampene pågikk en hel uke. Samtidig ble hele byen utsatt for en regulær belering av store troppestyrker under marskalk Mac-Mahon.
En sentralkomité valgt av nasjonalgarden grep nå makten. 26. mars gjennomførte den valg med alminnelig stemmerett på et nytt kommunestyre, som i realiteten ble en revolusjonær motregjering. Den begynte å avskaffe det borgerlige statsapparatet og krevde Frankrike omdannet til et løst forbund av selvstyrte kommuner.
Pariskommunens ledere var en uensartet gruppe, og indre strid umuliggjorde et effektivt lederskap. I mai kom regjeringens motangrep. Kampene ble ført fra kvartal til kvartal med forferdelig grusomhet. Regjeringshæren lot henrette 20 000 fagne kommunarder, og et ytterligere 10 000 ble deponert til Ny-Caledonia.